2.Klassing I Hus =)

Ja, i dag starta skola opp igjen, og vi har ei stolt snuppe her som er begynt i 2.Klasse ;D

Blitt stor, eldsta vår =)

Dusja i går kveld før hun skulle legge seg, så stussa jeg luggen hennes siden vi ikke rakk frisør før skolestart =)
Rart dette her, synes hun nettopp begynte i 1.Klasse, og nå er det 1 år siden lixom...

Ny skolesekk, nytt pennal, ny matboks, ny drikkeflaske og ny gymbag.
Alt matcher, selvfølgelig ;D

Var ikke LITE stolt heller i dag, da hun tusla inn på skoleplassen for å treffe klassevennene sine igjen etter en lang sommer =)

Jeg fikk ikke følge henne inn på skoleplassen, hun skulle nemlig gå alene, hehe ;)
Begynner visst tidlig nå å synes at foreldre er litt i veien virker det som, hihi ;D

Skulle lagt inn bilde av snuppa her påkledd og klar til første skoledag som 2.Klassing, men har ikke fått lagt det inn på pc'n enda.

Vi får se ved en senere anledning kanskje, er ikke så glad i å legge ut bilder av snuppene mine her, hvor merkelig det enn høres ut ;)

Men nå skal jeg drikke opp kaffekoppen min (svææært te-krus, menmen ;D )
Så skal jeg etterhvert finne senga =)

Snuppa har hatt en aldeles flott første skoledag som 2.Klassing, og hun fikk til og med lov til å gå alene hjem fra skola ;) (Jeg fulgte ikke langt unna, hun har tross alt ikke gått hjem fra skola alene før, hehe ;) )

*STOLT* Av skolejenta mi, og ja, SELVFØLGELIG lillesnuppa vår også ;)♥ ♥ ♥

Dagens Sang:

How Do You Do - Roxette

Siste Helga I Sommerferien

-Er nå straks over.

På onsdag begynner eldsta på skola igjen, i 2-klasse.

Blir alltid så skuffa når jeg innser at sommeren så og si er forbi.
Jeg ER og BLIR et sommermenneske, derfor er vinterhalvåret ekstra langt for
min del. Det føles så uendelig og uoverkommelig, foruten Desember da,
det er en koselig måned.

Desember er liksom en måned der alle mennesker finner ut at nå kan vi være ekstra
snille og greie og koselige med hverandre.
Slik sett skulle det vært Desember hele året jo...

Jeg er gla i jula og i år skal jeg ha ENDA mere julelys opp enn tidligere år *håpe-håpe*.

Jeg elsker julelys, og synes det er kjempefint og stilig å pynte huset med masse lys ;D

Foruten det så liker jeg stemninga lillejulaften når man legger siste hånd på pynting og greier, og når ungene sover, så bærer man gavene inn og legger under juletreet.
Julaften morgen er det jo sååå spennende for dem hva som ligger under treet ;D
Spennende for mamma'n også igrunn, hihi ;D

Julestrømpene fylles også mens ungene sover, og etter frokost får de da lov å kose seg med julesnop foran Disney's Julekavalkade (det er et MUST for meg iallefall, eeelsker det, men skulle gjerne ønske de hadde beholdt original-opplegget der siden jeg var lita altså *sukk* ), tre nøtter til askepott, reisen til julestjernen og hva nå enn ellers som går på tv'n på julaften.

Jeg greier ikke sitte pal foran tv'n hele tiden, men man er jo vant til disse kjente lydene og sangene som hører en julaften til =)

Det ER faktisk kos å ha sølvguttene i bakgrunnen når jula ringes inn også =)

Nei i det hele tatt, ansiktene på jentungene og forventningen deres i jula, den er noe helt for seg selv =)

Er det RART det er stas å være mamma? NOPE! ;D

Men er jo ikke bare i jula det er det da, hihi ;D

Menmen...
Nå er det litt under et halvt år igjen til det ER jul, sååå...
Og jeg vil jo nyte siste rest av sommeren også =)
Går jo an å håååpe på en kjempefin høst =)

Forøvrig er det jo også koselig å sitte i sofakroken under et godt pledd, kakao i koppen,
god film på TV og bare høre på at høststormene raser ute i mørket.

Egen stemning det også ;)

Jeg er glad i å gjøre det koselig for meg og mine, jeg elsker å kose meg, hihi ;D

Jeg er også forferdelig glad i levende lys, og tenner maaange slike på mørke kvelder, blir faktisk så mange at man ikke trenger andre lys. Kjempekoselig =)
Er også livredd for brann da, så jeg må forsikre meg om at det ikke blir for varmt under telysholdere eller at lysene står ustøtt slik at de kan velte, eller at flammen kan ta fyr i noe som er for nært ;D
Pappa's lærdommer sitter i, og det er jeg faktisk veldig glad for =)

Ting kan skje så fort, og plutselig kan man ikke reversere det eller hindre det...

Begynner å nærme seg 1 år siden ene nabohuset brant ned, og jeg ønsker slett ikke å måtte oppleve noe slikt selv... Så blir nok investert i flere seriekoblede brannvarslere...

Sikkerhet og trygghet er kjempeviktig for meg, spesielt etter jeg ble mamma.
Vil at ungene skal ha det trygt og sikkert, og at de skal bære dette med seg i voksen alder =)

Omsorg, trygghet og sikkerhet er 3 viktige stikkord for meg, og disse holder jeg på med nebb og klør ;)

Dagens sang:

Enda En Utfordring ;D

Denne morsomme og tidkrevende utfordringen fikk jeg av MiMiTa

Utfordringen er:

Svar på spørsmålene ved bruk av bilder;

Hva er du flink til?


Jeg er flink til å lytte til andre mennesker


Jeg ER flink til å prate med folk, og å prate om alt mulig.


Jeg er flink til å vise omsorg for folk jeg er glad i,
og folk som trenger det.

Hva er du redd for å miste?


♥ Familien min/slekta mi ♥


♥ Livet...... ♥


♥ Vennene mine ♥

Hvem skulle spilt deg i filmen om ditt liv?


Sandra Annette Bullock - verdens herligste skuespillerinne ;D

Hvilket Yrke Passer For Deg?



Håper jeg da... =)

Hva Ville Du Sunget På Idol Audition?


Hva Er Det Beste Med Hjemstedet Ditt?


Hjemme er HJEMME, home is where the heart is...


Den fantastisk vakre naturen, spesielt ved sjøen ♥

Hva Drømmer Du Om?


En trygg og god fremtid...


Å få lov til å leve et godt liv...



Å få reise til USA for å oppleve flere av drømmene mine...

Din Favorittfarge?


Blå/Turkis

Jeg gir utfordringen videre til:







Håper dere tar utfordringen ;D
Den er morsom, men krever LITT tid ;)

Enjoy!!! ;D

Utfordring =)

Har fått et par utfordringer jeg :D
Sånt er like morro hver gang *I LOVE*

Her er den jeg fikk av Linda =)

Honest Scrap Utfordring

Utfordringen er: 1. linke tilbake til meg i bloggen sin. 2. kopiere “honest scrap” logoen til bloggen sin. 3. skrive 10 sannheter om seg selv i bloggen sin. 4. gi utfordringen videre til minst 7 andre bloggere og liste opp og linke disse til bloggen sin.

Her er 10 sannheter om meg:

1. Jeg er født 26 Juli 1983, og har stjernetegnet Løven ;D *grr*

2. Hører mest på 80's musikk

3. Jeg er også veldig glad i country-musikk ;)

4. Jeg er ingen TYPISK jente, mer guttejente, alltid vært ;-P

5. Jeg kan godt shoppe - litt, men blir FORT lei av butikker, tro det eller ei ;)

6. Kan ikke forestille meg et bedre yrke enn Ambulanseyrket...

7. Har 2 døtre som SELVFØLGELIG er verdens vakreste ;D

8. Jeg har en egen forkjærlighet til AUDI ;)

9. Jeg ELSKER fisk, men er også svært glad i skikkelig god hjemmelagd pizza (ikke kom med no pølsedrit på den altså).

10. Jeg ELSKER å fotografere, være med venner og familie, og elsker å reise ;)

Sender utfordringen videre til:

Vel, jeg sender den videre til ALLE som har LYST til å ta den, siden jeg ikke vil velge ut 7 fra lista mi. Så da blir det MINST 7 som får den ;)

Nå Er Det Lørdag

... og her blir det hjemmelagd Pizza.
Vært i byen på campingen og hilsa på noen gamle kjente.
Skulle så gjerne hatt anledning til å være der i kveld også, men slik ble det altså ikke =/

Minstemor fikk seg crocs i byen i dag, lilla med sjokkrosa reimer ;D
Så gullig atte ;D

Ellers har vi jobba litt ute med veranda-prosjektet vårt + at jeg har testa husmalinga.
Liker den VIRKELIG, så gleder meg til å skifte farge på huset vårt ;)

Nå er Pizzaen kommet på bordet, og mannen min og jeg skal kose oss med den og litt TV nå.
Minstemor er lagt seg, og eldsta er fortsatt på campingtur med familien til mannen.

Legg merke til venstre marg her på bloggen min.
Har lagt til ei kobling til ei hjemmeside til Solfrid Vestnes

Jenta med englestemmen (synes hun har en ufattelig vakker sangstemme).

Sjekk ut siden hennes, og kjøp gjerne singelen hennes når den kommer ut.
Det satser jeg på å gjøre iallefall =)
Hun gir deler av inntekta til rådet for psykisk helse, og jeg synes det er et
kjempeflott tiltak!

Virkelig verdt å sjekke ut siden hennes.
Hun har flere sider, og disse finner du her; www.myspace.com/solfridvestnes og www.nrk.no/urort . På førstnevnte ligger det vakre sanger av henne du kan høre på, på Sistnevnte må du søke på Solfrid V. under artister for å finne henne.

Skulle så gjerne linka til henne på dagens sang, men det blir denne istedenfor;

Help! - Roxette

Trykk på bildet for å høre sangen.

Enjoy!
Ha en super lørdag ;D

Fredag Igjen Da... =)

Fredag igjen, og når mannen kommer hjem, så er det HELG ;D

Eldsta skal på campingtur i helga sammen med en del familie på mannen sin side,
vi skal vel egentlig ikke gjøre så mye - vi som skal være hjemme ;)

Blir vel en del jobbing ute kanskje, er jo en del som må gjøres når det skal bygges litt og sånt =)

Burde plukka bær av ripsbuskene...
Tok det lille som var på Solbærbuska i går...
Så, vi får se =)

Skal nå se den eneste serien jeg følger skikkelig med på - på TV før jeg kommer så langt som utti bærbuskene her ;D Hihi... ;-P

Og så må jeg jo få ordna alt klart til eldsta skal avgårde på tur...

Så, ja... ;)

Men nå skal jeg få gjort noe til gangs her =)

Dagens sang;

Here Comes The Weekend - Roxette

Trykk på bildet for å høre sangen.

Enjoy!

Ha ei RIKTIG god helg ;D

Natt Til Torsdag 6 August 2009...

Ja, her sitter jeg da...
Langt på natt og greier...

Nettopp sett ferdig Sex And The City - Filmen...
En ordentlig ROSA jentefilm (hvilke jeg SVÆRT sjeldent ser, hehe ) .

Konklusjonen må vel bli at den var ikke så ille, den var faktisk ganske bra.
Positivt overrasket, men det er mulig at det er fordi jeg forventa så lite av den ;)

Mannen prøver å sove på soverommet, og siden vi enda ikke har fått pussa opp og gjort ferdig barnerommet til minstemor, så sover hun fortsatt på vårt soverom.

Hun er imidlertid VELDIG våken, og LITE trøtt, og skravler og ler og hikster av fryd hører jeg...

Derfor sitter nå jeg våken her, prøver å se det an litt...
Går jeg og legger meg får jeg uansett ikke sove pga hun er våken, og hun blir enda
mer ivrig fordi MAMMA også er på rommet... *Sukk*
Hehe ;D

Ellers går nå hverdagen sin vante gang igrunn.
Nye planer for hus og hjem da, men det er bare morro egentlig :)

Får visst drømmeverandaen fortere enn vi hadde planlagt noen av oss, hehe ;D

Så, vi får se hvordan det blir.

Virker som huset vårt også skal skifte farge raskere enn planen var.
Sånn går det når man er gift med en svært spontan mann ;-P

Fargen har vi diskutert i flere mndr nå da, men det var mannen som fant på å gjøre
det store; Løøøp Og Kjøøøp!!! ;D

Jeg er igrunn glad jeg snart slipper å bo i et fjøsrødt hus, hihi ;D
(Ei av mine venninner NEKTER for at dette er fjøsrødt, og hun burde jo vite det, siden hun er i fjøsen nesten hver dag ;-P Så da er vel ikke huset fjøsrødt, men jeg liker ikke røde hus. Skal jeg like et rødt hus, så må det VIRKELIG ha SJARM ;D )

Hehe...

Ironisk nok, når jeg sitter her og taster nå, så føler jeg meg litt som Carrie i SATC...
Akkurat slik hun er på TV og på filmen vi nettopp så...
Hun skriver ned tankene sine om ett eller flere tema, tenker litt innimellom, og fortsetter å skrive ;-P

Akkurat sånn er det jeg skriver i dette øyeblikk...

Morsomt igrunn, å bare skrive og skrive og skrive og skrive og skrive og skrive...
Jøss, så mange like ord på rad uten å skrive feil en eneste gang ;D
WOW!!!

Har gjort det HELT STORE jeg nå da...
Det siste man bør gjøre før man tenker på å ta kvelden er vel å drikke en svææær kopp kaffe... (Jada, på størrelse med ei suppeskål, i en av de FANTASTISKE koppene vi fikk av Anita (MiMiTa's Boble) og mennene i hennes liv - til jul. )

Jeg ELSKER de koppene, og kjøpte ett sett til på halv pris etter jul.

(Vi er DÅRLIGE på å holde budsjettet vi ble enige om angående julegaver *knegg* )

Men det er ikke prisen på gavene som spiller den store rollen.
Jeg har ALLTID ønsket meg ENORME te-kopper, men ALDRI funnet noen jeg syntes var svære nok, eller fine nok...

Anita derimot, greide å finne slike til meg, tror nok det var ei mening bak å glemme gaven min hjemme da vi skulle utveksle gaver *flire*

Jeg kjøpte jo gaven til henne tidlig på høsten, og var sååå fornøyd, og jula kom liksom ikke fort nok. OG; jeg KLARTE å holde den hemmelig. YEEEY!!! ;D

Nærmere jul forstod jeg at upps, denne gaven var VELDIG personlig til bare HENNE =S

Så i kriseløsning ble det en marsipangris til hennes utkårede *flau*

Håper den var god i det minste, hihi ;D

Får finne på noe mer spennende til dem begge i år tenker jeg ;)

Og jeg begynner å få et lite CLUE ;D
*Kniiiz*

Sommeren er på hell, og det er fryktelig trist...
Venter hele året på denne fantastiske sommeren liksom...
Og så PJOFF - It's Gone Before You Know It... =/

Jeg ER og BLIR et sommermenneske - SOM ELSKER Jula da...

MASSE julelys i MANGE farger...
Er en smule amerikansk av meg på det feltet har jeg funnet ut, hehe =)

Etterhvert som årene har gått har jeg/min familie, som mange andre, mistet flere nære og kjære...

Hver første jul uten hver og en av dem er preget av det også...
Man prøver å glede seg så godt man kan, og joda man koser seg masse - for ALL del...
Men det er noen som mangler...
Tomrom som ALDRI kan fylles av noen...

Hvorfor er det slik?

Jula 2006 var den ALLER værste...

Sommeren samme året mista vi 3 kjære familiemedlemmer...
Jeg er ENDA ikke kommet over det...

Det har på en måte ikke gått opp for meg enda...
Samme med det kjære familiemedlemmet som gikk bort i 2003...
Så mye skjedde da, nyretransplantasjonen til eldsta var like om hjørnet (under 1 mnd etterpå), og alt var liksom i ei konstant tåke av sorg, håp og usikkerhet...

Heldigvis gikk det bra med eldsta, og om under 2 uker er hun 2-klassing, store-lille vakkerdukka mi...

Det er gått over 6 år siden 2003, og 3 år siden sommeren 2006...
Jeg lurer; vil det NOEN GANG gå opp for meg at de er borte?

HVORFOR blir man så knytta til andre mennesker?

Det gjør jo så ubeskrivelig VONDT å miste dem...

En annen ting jeg fortsatt ikke skjønner, angående meg selv, er at jeg har en enorm omsorg for andre mennesker, som jeg så gjerne vil finne en måte å GI på...

Jeg har hatt en stooor drøm siden jeg var ca 8 år...

Da jeg var lita var jeg med pappa'n min på jobb så FORT jeg fikk sjangsen.
Spilte ingen rolle om jeg av og til måtte sitte helt fremme i lugaren i baugen på Ambulansebåten.
Så lenge jeg fikk være med, så var jeg overlykkelig.

STOLT av pappa'n min også, som hadde (og fortsatt HAR ;) ) en så flott og viktig jobb ;)

Jo eldre jeg ble, jo mer fascinert ble jeg.
Enn å få lov til å JOBBE med å hjelpe mennesker som virkelig trenger det.
Ååå det var STAS når jeg fikk komme på kaia og hilse på Ambulansepersonellet i Ambulansene på land også ;) Hehe ;D

Det var DA jeg bestemte meg for hva jeg skulle bli, når jeg ble stor;

Ambulansearbeider/personell, kall det hva du vil.

Det gikk ikke mange årene derimot før JEG ble pasienten...

Herlighet så mange turer med ambulanse, flott personell men fryktelige smerter.

Senere var det datra mi som fikk en brå start på livet...
Kjempa for å bli tatt på alvor i over 2 mndr før de plutselig skjønte at jeg ikke var hysterisk førstegangsmamma, men at jeg virkelig VISSTE det var noe som IKKE stemte med snuppa vår.

13 Mai 2002 (13-tallet har alltid fulgt meg) ble det plutselig fart i sakene.
Legen slo akutt alarm og snuppa ble sendt til Bodø i ambulansefly.
Mannen ble med henne, mens jeg skrekkslagen dro hjem og pakka til oss alle, for å kjøre oppover til Bodø og være der...

En av de værste dagene i mitt liv, det kan jeg skrive under på flere ganger...

Dere som kjenner meg og min familie godt nok, vet resten...

Heldigvis ble det happy ending for snuppa vår, og vi håper hun får lov til å bli både gammel, skrukkete og grå ;D Og at hun får et godt liv, ikke minst...
Og det samme ønsker vi selvfølgelig for minstemor =)

Men da det var overstått gikk det ett og et halvt år, før jeg kolliderte.

Atter en gang var jeg pasient i ambulansen.
Da jeg omsider kom til hektene igjen, fikk jeg IGJEN høre; du må jo komme deg på RETTSIDEN i Ambulansen, nytter ikke å være pasient vet du.

Jojo...
6 mndr etterpå begynte jeg på ambulansefag-kurs...
Ironisk nok var det et veldig kjent fjes i gruppa mi.
Det gikk opp for meg at det var redningsmannen min den dagen jeg kolliderte.
Jeg prata litt med ham, og han huska kollisjonen min veldig godt...

For litt over ett år siden, kolliderte han selv - med ambulansen............

21 Desember 2006 var jeg på vei i seng, i leiligheta vi hadde den gangen...
Sto på badet og hadde stelt meg, pussa tennene og følte meg så rar...
Gjorde meg kjapt ferdig, og planla å løpe til senga.
Det siste jeg husker er at jeg hadde tatt et par skritt utti gangen...

Det neste jeg husker er at jeg våkner med voldsomme smerter og kramper, ser uklart og registrerer at mannen min sitter på kne ved siden av meg og roper navnet mitt og klapper meg i ansiktet...
Jeg hadde svimt av, og slått kutt i hodet som hadde truffet flisgulvet på badet *AUCH!!!*

IGJEN ble jeg pasient i Ambulansen.....
Syntes dette begynte å bli pinlig jeg, og satt for det meste og så ned i dørken og sa ikke stort...
Før jeg igjen fikk høre av han som satt baki sammen med meg; Du får komme deg på rettsia snart - før han blunka... *Jatta*...

Så, jeg lurer nå på om jeg noen gang får rota meg OVER på rettsia av ambulansen, og får oppfylt min store drøm.

Ikke det at jeg forestiller meg at den jobben er ALL THAT og en dans på roser, for det vet jeg MEGET GODT at den ikke er.
I tillegg er jeg også veldig klar over at dersom jeg nå endelig klarer det - en dag, så vil jeg nok til tider oppleve ting jeg kanskje ikke var så forberedt på likevel...

En ting jeg er veldig dårlig på er å takle at noe skjer med folk jeg virkelig er glad i...
Da greier jeg ikke alltid tenke rasjonelt og holde hodet kaldt med en gang...

Det merkelige er at så lenge det gjelder andre folk, så går det helt greit =S

Værste er når det er jentene mine...
Herlighet den sommeren eldsta fikk et kutt i hodet, og blodet strømma over hele ansiktet...
Daaa var det ikke mye gøy å være mamma, og å holde hodet kaldt var ikke akkurat noen lett oppgave - jeg strøk glatt de første 5 minuttene...
VELDIG redd, selv om jeg VET at små kutt i hodet ofte ser værre ut enn de er pga det blør så mye...

Det var jentungen min, og jeg var rett og slett gjennomført 110% mamma...

Kanskje hadde jeg klart å tatt meg fortere inn dersom jeg allerede hadde hatt drømmejobben min... Men spørs vel...
Følelser er rare greier...
Når noe skjer med folk som betyr ALT for en, så er det kjempelett å miste fotfestet ei stund...

Tryggheten er at jeg VET at så lenge jeg er ALENE og det skjer noe med dem, så holder jeg hodet iskaldt, og gjør det jeg er opplært til å gjøre.
Reaksjonen DA kommer ETTERPÅ, når alt er OKEY igjen...

Dessverre ikke få ganger jeg har måtta fått ting ut av halsen på spesielt minsta, pga hun var en mester i å finne ting som hun satte i halsen da hun var baby...
Guri MEG altså!

Og siden mannen ikke KAN slik førstehjelp, så har det alltid vært JEG som har utført det...

Kjempeglad for at jeg kan det iallefall...

Jeg har også pusta liv i eldsta da hun var baby...
Det skjedde automatisk, hun slutta å puste, og jeg bare visste hva jeg skulle gjøre, og gjorde det...

Og; det gikk bra... Heldigvis...

Er det noe jeg ALDRI har angret på, så er det at jeg gikk gk helse og sosial...
Artigste skoleåret jeg har hatt noensinne, om man ser bort ifra at min kjære bror var kreftsyk det året... =(

Jeg og ene klassekompisen min (vi hadde 2 hele mannfolk i klassen, hehe) bestemte oss for å søke på ambulansefaglinja i finnfjordbotn det året...

Ingen av oss kom inn... =/

Og der skiltes våre veier, etter et kjempesupert grunnkurs-år på helse og sosial.
Fant ham omsider igjen på FB :D
DET er artig :)

Husker så godt det året...
Jeg og ei venninne + de to "menna i klassen" satt liksom sammen på hjørnet, hehe =)
Ett år jeg aldri glemmer, og et år jeg setter så ufattelig stor pris på at jeg fikk lov til å
være sammen med den supre klassen i...
Paralellklassen var ikke like super som vår klasse, vi var en unik klasse det året, synes jeg =)

Jeg kom imidlertid inn på barne og ungdomsarbeider høsten etter.
Ikke helt etter planen, men jeg hoppa i det og fullførte.

Likevel har jeg aldri kunnet glemme min største drøm: Ambulanseyrket...

Og her sitter jeg nå og vurderer...

Skal jeg ta det via nett, eller skal jeg satse på å komme inn på VGS til neste høst, selv om jeg ikke lenger er rettighetselev?

Søkte jo i fjor, men kom ikke inn =(

Men nå får vi linja i "heimbyen" min til neste høst, så...

Det ER jo mulig, men...

HVA er det riktige for MEG å gjøre?

Jeg vil jo bare bestå den pokkers eksamenen, og gå ut som lærling, ta fagbrev og begynne på resten av mitt liv - i arbeidslivet...

Jeg har gitt flere år av livet mitt til eldsta vår - hjemme...
Jeg har prøvd å være i jobb innimellom, men pga ting har vært litt ustabilt mht helsen hennes, så traff jeg valget å være hjemme noen år til.

Det er godt å være der når jentene våkner, og det er fint å være der når de legger seg for kvelden...
Det er fantastisk (selv med mange bekymringer) å være mamma, og jeg ville ikke bytta det bort for NOE i verden.
Men jeg savner det å være ute i arbeidslivet, i en jobb jeg virkelig føler meg hjemme i.
Sammen med gode kollegaer som har haugevis med humor og selvironi - der man gjør en forskjell...

Ikke noe kontorrotte-opplegg, det er bare ikke meg.

Javisst kan jeg skrive (dette blogginnlegget er jo et himla bra eksempel på det og min helt egne evne til å skrive meg fantastisk bort), men jeg må ha en jobb der ingen dager er like.
Der man ikke vet hva som kommer til å skje i løpet av dagen.
På godt og vondt...

Jeg må ha litt action, jeg TRENGER å føle at jobben JEG gjør - gjør en forskjell for andre mennesker.

Jeg har liksom et behov for å hjelpe, eller hva jeg skal si...

Jeg tror veldig FÅ forstår hvor brennende dette ønsket mitt om akkurat dette yrket ER...
Når man får en slik drøm som lita jente på rundt 8 år...
Det betyr noe...

Da er det noe som har gjort så sterkt inntrykk at det ikke bare er en tåpelig barnedrøm...

Det er så mye mer.

Jeg har selv fått hjelp av disse fantastiske folkene flere ganger,
det har snuppa mi også, og flere familiemedlemmer.

Uten de folkene som har vært på vakt de gangene vi har trengt både ambulanse, ambulansefly og ambulansehelikopter - så vet jeg ikke hvordan det hadde gått...

Når sykdommer gjør at man trenger hjelp FORT, eller når ulykken er ute og sekundene teller, da er de der og gjør en forskjell.

De redder liv daglig.

Hvilken jobb er vel flottere enn DET?

Jeg bare lurer; vil JEG noengang nå den drømmen...?

Jeg er en smule LEI av å være grunnen til at de må rykke ut på oppdrag... Hehe ;D

Men at jobben er noen dans på roser... Nei, det er den ikke...
Men der er mange koselige turer også...
Man treffer mennesker...
Som sagt; man GJØR en forskjell - i andres liv... På godt og vondt...

Inntil videre vil jeg fortsette å drømme...
Jeg er ikke den som gir opp lett...
Jeg må bare finne den rette måten å nå målene mine på...

Og det vil jeg vite når tiden er inne...

Nå tror jeg at minstesnuppa endelig har sovnet ;)

Bør vel finne senga jeg også, før det blir mårra ;D
Skal jo opp å være mamma for jentene mine :)

Får jeg overskudd til det, så kanskje vi tar oss en liten bytur :)
Håper igrunn overskudd og energi kommer sigende, til tross for at jeg kommer meg
seint i seng...
En bytur hadde faktisk vært VELDIG godt akkurat nå kjenner jeg.

(Jeg er ikke akkurat den som bruker timesvis i butikkene, hehe)...

Vi får se hva det blir til...

Jeg titta ut vinduet bak meg nå, og for første gang siden vinteren gikk over til vår, ser jeg ei stjerne på nattehimmelen...

Er det et tegn...?

Somewhere Over The Rainbow - Eva Cassidy

Trykk på bildet for å høre sangen...

Ikke gi opp drømmene dine.
Kos deg med sangen.
God natt...
♥

Klokka er nå 02:42...

SEEE Hva Jeg Har Fått!!! ♥

Og tenk at jeg ikke har oppdaga det før NÅ!!! *Skjemmes*

Jeg har fått en kjempekoselig blog-award fra Milla ♥

Tusen hjertelig takk Milla, det varmet skikkelig
♥ klem ♥

Denne var sååå søøøt at jeg vil gi den videre til;


MiMiTa
LilleBølla
Kavring
Hans O.

SÅNT NO er noe som VIRKELIG varmer synes jeg.
Man legger jo tidvis mye energi og jobb i bloggen sin,
deler tanker og funderinger og forskjellig annet.

Igjen; tusen hjertelig takk Milla :D ♥ ♥ ♥

Full Oppussing På Bloggen Min

Iallefall nesten ;)

Satt og surra litt tidligere, og har mange ganger fundert på dette med å endre bloggen fra 2-raders til 3-raders... Men syntes hele greia hørtes så innvikla ut at jeg har hele tiden utsatt det =P

I dag derimot bar det til.

Styra og ordna, og joda, jeg fikk det jo TIL ;D

Menneh...
Bloggpostene kom til venstre, så plutselig hadde jeg widgets både i midten og til høyre =S
Wæææ!!!

HELDIGVIS Logga Anita (MiMiTa's Boble) på, og fikk hjulpet meg med å endre litt så ting falt på plass der de SKULLE være, tihi ;D
Takker så mye schnuppeluppa! ♥

Prøvde å skifte bakgrunn også, men fant ingen som var like mye meg som den jeg har hatt
ei stund allerede, så da ble det den samme, bare tilpasset 3-raders blogg ;)

Har en gang tidligere prøvd meg på å lage egen bakgrunn, men fikk det ikke slik jeg ville,
så nå får jeg se etterhvert hva det blir til.
Kommer nok til å prøve å snekre ihop noen egne bakgrunner etterhvert, men nå synes
jeg jaggu at jeg har fått til masse bra allerede, bare i dag ;D

Bloggen ble ganske annerledes =)
Og jeg er sånn passe fornøyd.

Lagt til noe småtteri i tillegg, men vet ikke helt om jeg er fornøyd med det enda.
Vi får se ;D

Dagens sang;

When Somebody Loves You - Alan Jackson

Trykk på bildet for å høre sangen.

Enjoy!

EFIT - 3 August 2009

Kjører egen EFIT i dag jeg, siden jeg rett og slett har glemt av EFIT i sommer *FLAU*

Henta kameraet i bilen, og tok like godt første bildet ute ;)



Jentene leker med Barbie ;)♥



Leser litt i ene fagboka mi ♥



På tur ned i sokkelen for å sette på ei maskin med klær ;)



Trykker litt på mobilen min =)♥



Eldsta tegner ;D ♥



Blååå himmel ♥


Kunstnerisk frihet med et gardinbilde ;-P



Prestekrager som eldsta plukka til meg for noen
dager siden ♥



Et velbrukt kubbelys ble også offer for mitt kamera ;)



Denne planten må ha MER enn 9 liv.
Den ble kjøpt da jeg flytta sammen med mannen min
i juni 2001 ;) ♥



Vet jeg har tatt bilder av dette før, men jeg
bare ELSKER dette motivet ♥ ♥ ♥


Da avslutter jeg dagens EFIT for denne gang ;)

~So Long~

Enda En Weekend Over, Og August Er Begynt...

Jeg blir alltid litt vemodig når vi går over til August mnd...

For meg er så og si sommeren over da, og jeg VET vi har en lang og kald vinter i vente... =/Jeg ER og BLIR et sommermenneske, no question about it...

I kveld/natt har imidlertid Anita (MiMiTa's Boble) og jeg overført en del gamle blogginnlegg fra våre WP-blogger til blogspotbloggene våre.
Anita sto for tenkingen, jeg er bare glad til *hihi* ;D
Hun ER jo tross alt litt mer dreven på blogging enn jeg er ;)

Så, om dere synes noen innlegg kanskje er litt snåle og ikke får dem til å passe helt inn her, så se om de ikke er skrevet i 2007 og 2008, og FØR april 2009 (foruten en EFIT fra april 2009 som antakelig er posta dobbel pga dette). Da forklares iallefall alt med at disse innleggene stammer fra WP-bloggen min ;)

Passordinnleggene mine derfra kommer ikke til å dukke opp på denne bloggen...
Ikke at det var så mye som stod der læll da, men uansett =)

Nå er iallefall bloggen min litt mer innholdsrik ;D

Tenkte også å lage en kategori der jeg legger utmerkelsene jeg fikk for WP-Bloggen min.
Artig å vise frem, artig å ha til senere ;)

Dagens Sang;

Love Will Keep Us Alive - Eagles

Trykk på bildet for å høre sangen.
Den betyr veldig mye for meg ♥

Enjoy!